Det nyeste medlemsvalgte styremedlemmet i Geno er opptatt av historie, de lange linjene og viktigheten av å ha kolleger når man driver i landbruket.
Da Lars Egil tok over gården i 2008 var det ca. 90 000 liter i kvote og båsfjøs fra 1963 på gården. Han fortsatte videre med noen små justeringer til 2016, da han slutta å jobbe utenom gården og starta planlegging av utbygging av fjøset. I 2019 begynte de å bygge et påbygg på fjøset hvor det ble løsdrift og robot. Der ble det flytta inn dyr i 2020, og sommeren 2021 ble båsfjøset bygd om, gulvet skåret ut og det ble lagt inn fullspalt. Den siste brikken for hele puslespillet med økt kvote og dyr kom på plass i 2023, da den nye gjødselkummen sto ferdig. Nå er kabalen lagt sånn at det fungerer godt med både med dyr, fôr og gjødsel, i alle fall i en periode. For man blir vel aldri helt ferdig med å bygge som gårdbruker? spør Lars Egil seg selv. Les hele reportasjen fra Buskap 1/2025 HER
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
