Det nyeste medlemsvalgte styremedlemmet i Geno er opptatt av historie, de lange linjene og viktigheten av å ha kolleger når man driver i landbruket.
Da Lars Egil tok over gården i 2008 var det ca. 90 000 liter i kvote og båsfjøs fra 1963 på gården. Han fortsatte videre med noen små justeringer til 2016, da han slutta å jobbe utenom gården og starta planlegging av utbygging av fjøset. I 2019 begynte de å bygge et påbygg på fjøset hvor det ble løsdrift og robot. Der ble det flytta inn dyr i 2020, og sommeren 2021 ble båsfjøset bygd om, gulvet skåret ut og det ble lagt inn fullspalt. Den siste brikken for hele puslespillet med økt kvote og dyr kom på plass i 2023, da den nye gjødselkummen sto ferdig. Nå er kabalen lagt sånn at det fungerer godt med både med dyr, fôr og gjødsel, i alle fall i en periode. For man blir vel aldri helt ferdig med å bygge som gårdbruker? spør Lars Egil seg selv. Les hele reportasjen fra Buskap 1/2025 HER
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
